Du trykker på hoppknappen idet figuren nærmer seg kanten av en plattform. Hoppet kommer, men et øyeblikk for sent. I neste forsøk trykker du tidligere, og da hopper figuren før du hadde tenkt. Det føles som om du må gjette hva spillet kommer til å gjøre, i stedet for å styre det.
Slike øyeblikk kan skyldes input lag. Bildet trenger ikke hakke, og FPS-telleren kan vise gode tall. Problemet er at det går for lang tid fra du gjør noe med kontrolleren, musen eller tastaturet, til du ser reaksjonen på skjermen.
Forsinkelsen kan oppstå flere steder. Kanskje bruker TV-en tid på å behandle bildet. Kanskje er PC-en så hardt belastet at et nytt bilde blir liggende i kø. Eller kanskje reagerer spillet raskt på din egen skjerm, mens en ustabil nettforbindelse gjør at handlingene registreres sent hos andre spillere. Det siste er et annet problem, men symptomene kan være lette å forveksle.
Hva betyr input lag i spill?
Input lag beskriver en forsinkelse mellom det du gjør, og reaksjonen du ser. Flytter du musen, forventer du at siktekorset følger bevegelsen. Trykker du på bremsen i et bilspill, forventer du at bilen begynner å bremse med én gang.
Begrepet brukes imidlertid på to måter. Når spillere snakker om input lag, mener de ofte den samlede forsinkelsen fra knappetrykk til synlig reaksjon. I tester av skjermer brukes det gjerne om tiden skjermen trenger på å vise et signal den allerede har mottatt.
Forskjellen er viktig når du leser en test av en gamingmonitor eller TV. Et lavt målt tall for skjermen er positivt, men sier ikke hvor raskt hele oppsettet reagerer. Musen, spillet, PC-en eller konsollen og skjermen bidrar alle til tiden du til slutt merker.
Forsinkelse måles i millisekunder, forkortet ms. Ett millisekund er en tusendels sekund. Hvert enkelt trinn kan bruke kort tid, men flere små forsinkelser kan til sammen gjøre styringen merkbart tregere.
Fra knappetrykk til bilde på skjermen
Tenk deg at du spiller et skytespill på PC. Du ser en motstander, flytter siktekorset og klikker med musen. For at du skal se våpenet avfyres, må handlingen gjennom flere deler av systemet.
Først registrerer musen klikket og sender signalet til datamaskinen. Spillet tar imot handlingen og bruker den når det behandler det som skjer i spillverdenen. Prosessoren og grafikkortet gjør deretter klart et bilde som viser resultatet. Til slutt sendes bildet til skjermen.
Det er ikke én fast tidsplan som gjelder for alle spill. Hvor raskt en handling blir behandlet, avhenger blant annet av spillmotoren, hvordan inndata håndteres, og når et nytt bilde blir gjort klart.
Hvis grafikkortet har flere bilder som venter på å bli vist, kan bildet med skuddet bli liggende i kø. En TV med omfattende bildebehandling kan legge til mer ventetid etter at signalet er mottatt. Resultatet er at våpenet reagerer senere på skjermen enn du forventer.
Det forklarer hvorfor et spill kan føles tregt selv på en kraftig PC. Maskinen kan produsere mange bilder i sekundet uten at den nyeste handlingen din kommer frem så raskt som den kunne gjort.
Hvordan merker du input lag når du spiller?
Input lag merkes tydeligst når du må reagere presist. I et skytespill kan siktekorset føles som om det følger etter hånden. Du flytter musen mot en motstander, korrigerer litt ekstra og ender med å sikte for langt.
I et slåssespill kan forsinkelsen ødelegge timingen på en blokkering. I et rytmespill kan knappetrykkene havne litt bak musikken. Et plattformspill blir vanskeligere når du må trykke på hoppknappen før figuren når stedet der du egentlig vil hoppe.
Bilspill gir et annet tydelig eksempel. Når bilen nærmer seg en sving, styrer du til siden. Fordi reaksjonen kommer sent, styrer du enda litt mer. Så kommer begge korrigeringene, og bilen skjærer for langt inn i svingen. Du begynner å kjempe mot styringen i stedet for å konsentrere deg om banen.
Hvor mye forsinkelse som oppleves som plagsom, varierer. I et rolig strategispill kan du knapt merke den. I spill der du må sikte, parere eller treffe et bestemt tidspunkt, blir det langt vanskeligere å kompensere.
Input lag, responstid, FPS og ping er forskjellige ting
Ordet «lag» brukes om mye forskjellig. Derfor er det fort gjort å lete etter løsningen på feil sted. Et bilde som hakker, en motstander som plutselig flytter seg, og en figur som reagerer sent på knappetrykk, trenger ikke ha samme årsak.
| Problem | Hva som skjer | Hva du kan legge merke til |
|---|---|---|
| Input lag | Det tar tid fra en handling utføres til reaksjonen vises. | Styringen føles treg, selv om bildet kan være jevnt. |
| Responstid | Skjermens piksler bruker tid på å skifte farge eller lysstyrke. | Objekter i bevegelse kan få synlige spor eller virke uklare. |
| Lav eller ustabil FPS | Spillet produserer få bilder, eller tiden mellom bildene varierer mye. | Bevegelsene hakker eller føles ujevne. |
| Høy ping eller pakketap | Informasjonen mellom spilleren og serveren kommer sent frem eller går tapt. | Treff registreres sent, andre spillere hopper i posisjon, eller spillet korrigerer det du ser. |
Høy ping betyr ikke nødvendigvis at figuren din reagerer sent på din egen skjerm. Mange nettspill viser bevegelsene dine lokalt før serveren har bekreftet dem. Du kan derfor oppleve at våpenet avfyres umiddelbart, mens treffet registreres senere.
En nyttig test er å prøve et spill som ikke er avhengig av en nettserver. Hvis styringen føles treg også der, er det lite sannsynlig at ping er hele forklaringen. Oppstår problemet bare i nettspill, bør du undersøke forbindelsen og hvordan spillet håndterer nettverket.
Det er også mulig å ha flere problemer samtidig. Ustabil FPS kan gi både hakkete bevegelser og ujevn respons, mens høy ping kommer i tillegg når du spiller på nett.
Hvorfor kan TV-en gjøre styringen tregere?
En TV er ofte satt opp for å få film og TV-programmer til å se best mulig ut. Den kan skjerpe bildet, redusere støy, justere kontrasten og lage ekstra bilder mellom dem den mottar. Slik behandling kan være nyttig når du ser film, men den tar tid.
Det merker du kanskje først når du kobler til en konsoll. Du starter et spill på PlayStation eller Xbox, beveger styrespaken og synes kameraet følger etter litt for sent. Spillet ser flott ut, men styringen føles mindre direkte enn du er vant til.
Prøv å aktivere TV-ens spillmodus og gjenta den samme bevegelsen i spillet. Spillmodus er vanligvis laget for å redusere bildebehandling som ikke er nødvendig når du spiller. På enkelte TV-er aktiveres den automatisk når en konsoll kobles til, mens andre krever at du velger den selv.
Bevegelsesutjevning er særlig verdt å undersøke. Funksjonen kan gjøre filmbevegelser glattere ved å lage mellomliggende bilder, men i spill vil du som regel at TV-en skal vise bildene fra konsollen så raskt som mulig.
Det er ikke gitt at en monitor alltid reagerer raskere enn en TV. Mange nyere TV-er har spillmoduser med lav forsinkelse. Modellen, oppdateringsfrekvensen og den valgte bildemodusen har mer å si enn hvilken type skjerm som står på skrivebordet eller i stuen.
Kan høy FPS fortsatt gi treg styring?
En høy FPS-verdi er et godt tegn på at spillet produserer mange bilder, men den forteller ikke hele historien om responsen. Det spiller også en rolle hvor jevnt bildene kommer, og hvor lenge de venter før de blir vist.
Ved stabile 60 FPS er det omtrent 16,7 millisekunder mellom bildene. Ved stabile 120 FPS er intervallet omtrent 8,3 millisekunder. Det gir flere muligheter til å vise en ny handling raskt, men tallene er ikke et mål på den samlede input lag-en.
Se for deg en PC som viser 140 FPS i gjennomsnitt. I rolige områder går spillet jevnt, men under kamp øker belastningen kraftig. Enkelte bilder tar mye lengre tid å produsere enn andre. FPS-telleren kan fortsatt se bra ut, mens musen og kameraet føles ujevne akkurat når du trenger presisjon.
Da er det mer nyttig å undersøke tiden mellom bildene enn å se bare på gjennomsnittlig FPS. En stabil bildefrekvens kan gi en mer forutsigbar opplevelse enn en høyere verdi med store svingninger.
Det kan også oppstå forsinkelse når grafikkortet arbeider på grensen av kapasiteten sin og bilder hoper seg opp i kø. I enkelte oppsett kan lavere grafikkinnstillinger eller en passende FPS-grense bedre responsen. Effekten avhenger blant annet av spillet, grafikkortet, synkroniseringsinnstillingene og hvordan FPS-grensen håndteres. Det finnes ingen verdi som passer alle PC-er.
Noen spill har egne funksjoner for å redusere systemforsinkelsen, som NVIDIA Reflex. De kan være nyttige når spillet og maskinvaren støtter dem, men de løser ikke forsinkelse som skyldes bildebehandling i TV-en eller problemer med nettforbindelsen.
Slik finner du årsaken til forsinkelsen
Begynn med symptomet du faktisk merker. Hvis TV-en føles treg i alle spill, er spillmodus et naturlig første forsøk. Hvis bare ett PC-spill reagerer sent, bør du heller undersøke innstillingene og ytelsen i akkurat det spillet. Gjør én endring om gangen og prøv den samme bevegelsen etterpå.
- Finn ut om problemet gjelder ett spill eller hele oppsettet. Prøv en annen tittel, gjerne en som kan spilles uten nettforbindelse. Det hjelper deg å skille mellom et problem i spillet og en forsinkelse som følger utstyret.
- Kontroller skjermens modus. Aktiver spillmodus på TV-en, og undersøk om bevegelsesutjevning eller annen bildebehandling er slått på. Sammenlign styringen i den samme spillsituasjonen før og etter endringen.
- Sjekk oppdateringsfrekvensen. En monitor som støtter 144 Hz, kjører ikke nødvendigvis med 144 Hz før du velger det i systeminnstillingene. På konsoll må både spillet, skjermen og videoinnstillingene støtte modusen du vil bruke.
- Se etter ustabil FPS. Hvis spillet hakker under kamp eller i krevende områder, prøv lavere grafikkinnstillinger. På PC kan målinger av tiden mellom bildene gi mer informasjon enn gjennomsnittlig FPS alene.
- Prøv relevante innstillinger for systemforsinkelse. Hvis spillet støtter en funksjon som NVIDIA Reflex, kan du sammenligne responsen med funksjonen aktivert og deaktivert. Test også synkroniseringsinnstillinger hvis du mistenker at de påvirker styringen.
- Undersøk musen eller kontrolleren ved behov. Hvis problemet oppstår i flere spill og på flere skjermer, kan du prøve en annen enhet eller tilkobling. Sammenlign under ellers like forhold.
Har du en konsoll koblet til TV-en, trenger du sjelden begynne med avansert feilsøking. Velg spillmodus, kontroller at konsollen sender en videomodus TV-en støtter, og prøv et spill der du lett merker forskjell på styringen. Et bilspill med raske retningsendringer eller et plattformspill med presise hopp kan være godt egnet.
På PC er det nyttig å teste i et område der spillet oppfører seg likt fra gang til gang. Hvis du endrer både grafikkinnstillinger, FPS-grense og synkronisering samtidig, blir det vanskelig å vite hva som hjalp. Finn først en innstilling som gir jevn ytelse, og undersøk deretter om styringen føles mer direkte.
Du kan merke store forskjeller selv, men nøyaktige målinger av tiden fra knappetrykk til synlig reaksjon krever egnet måleutstyr. Å filme skjermen med en mobil kan gi en grov sammenligning under like forhold, men er ikke en pålitelig måte å fastslå et presist antall millisekunder på.
Hvor lav input lag trenger du?
En spiller som trener på raske siktebevegelser i et konkurransepreget skytespill, vil ofte være mer følsom for forsinkelse enn en som utforsker en åpen spillverden i sitt eget tempo. I slåssespill og rytmespill kan presis timing være en stor del av utfordringen. I et rolig eventyrspill kan du være mer opptatt av bildekvalitet og stabil ytelse.
Det finnes heller ikke ett millisekundtall som kan brukes til å bedømme alle oppsett. En test av skjermens input lag måler ikke nødvendigvis det samme som en test av hele systemet. To tall kan se sammenlignbare ut uten å beskrive samme forsinkelse.
Det mest avslørende er om du kan stole på styringen. Når du trykker på hoppknappen, skal figuren reagere slik du forventer. Når du flytter siktekorset, skal det følge hånden uten at du stadig må korrigere for etterslep. Får du den følelsen på plass, er det lettere å konsentrere seg om spillet i stedet for utstyret.
